Jentedebatt

Dette kan egentlig virke litt teit, men jeg skal forklare.

For to uker siden skrev styret i AKKS Bergen (Aktivt Kvinnekultursenter) et innlegg i Bergens Tidene hvor de mente bergensmusikken var utelukkende dominert av menn. Jeg leste det, og tenkte jeg skulle skrive et svar hvor jeg påpekte at de jentene som er der ute i dag, rett og slett ikke er gode nok. Men naturlig treg som jeg er, kom noen meg i forkjøpet. Einar Engelstad aka Engelen skrev et svar i sin faste spalte i BT, som het “Gå hem og øv!”

Jeg hadde jo egentlig tenkt å lange inn og ut om hvor vidt jenter burde satse mer før de kunne begynne å sutre over manglende eksponering, men det ble jo skrevet før meg. Men litt kan vel skrives.

Det er få jenteband i Bergen. I hvert fall ikke som spiller ute i byen. Dette kan skyldes få scener i byen. Men jenter er ikke gode nok. Jeg har sjelden sett en SKIKKELIG dyktig kvinnelig gitarist, eller en jævel av en kvinne på trommer. Men synge kan de, for all del.

Da jeg selv snakket med Engelen til en Studvest-artikkel om Emergenzafestivalen, påpekte han at jenter kanskje mangler selvtillit og ikke tør å konkurrere mot gutter, samtidig som de kanskje er realister da de ikke ser vitsen med å delta når de vet de ikke kommer noen vei med det. Tro meg, det er mange flinke kvinnelige musikere i byen, men de er ikke heeelt der oppe. Enda.

Bølgen som ikke forsvinner

Jeg kom over denne kommentaren på BA i går. Den er riktignok et par måneder gammel, men jeg følgte den trengte svar.

“Hva skjedde med Bergensbølgen?” spør journalisten, og argumenterer med at det ikke er noen band som hevder seg på samme måte som Røyksopp, Kings of Convenience og Annie gjorde for et par år siden. I og med at kommentaren er såpass “gammel” tar jeg forbehold om at vedkommende selvfølgelig ikke visste hvordan det går nå, men jeg føler allikevel den lever i beste velgående. “Det finnes ingen “Den Nye Bergensbølgen”, Bergensbølgen er død!” sier forfatter.

…men Bølgen var ikke død!

Bergensbølgen eksisterer. Til gangs. Det er selvfølgelig lett å si at “det finnes så mange gode bergensband” når du selv bor i byen, og ikke opplever hvordan de hevder seg utenbys, eller utenlands. I disse dager er John Olav Nilsen det utvilsomt heteste navnet i musikk-Norge, med BARE gode kritikker og en artig liten liten Norgesturné på gang. Matias Tellez skal snart på sin ANDRE Japansturné. Datarock er i statene. Kings of Convenience kommer med ny plate. Casiokids har flere utenlandsspillejobber enn innenlands. Blood Command skal på Europaturné. Samtidig kom nettopp filmen Vegas, med angivelig bare bergensk musikk, deriblant Fjorden Baby!, Lars Vaular og Casiokids. Å påstå at DETTE er “svak krusning” og ikke en bølge, er som å kalle Real Madrid for et middels godt fjerdedivisjonslag. Ok, kanskje ikke, men du tar poenget.

Bergensbølgen, enn hvor lei jeg er dette ordet, har ikke tenkt seg noen steder. Den er selve fundamentet for at menneskene som bor i byen holder seg oppegående. Spesielt med tanke på vær- og fotballforhold.

You should be with the Forza!

Cause the Forza is with you! Høhø. Morsomt.

I dag spiller vinner av Oppdrag Demo i BA konsert! Noe du absolutt burde være til stede for å få med deg.

USF VERFTET, Sardinen, klokken 21. Kjøp billetter i døren!

Jeg har sett dem før, og de er, som vi sier, grisefete live. Gå på konserten, kjøp EP-en deres, hør på dem på Spotify, og begynn å tilbe dem.

For dem som ikke vet hvem disse Forza er: http://www.myspace.com/forzaonline

Happy huleday!

Tirsdag kveld var undertegnede på Hulen for å overvære og anmelde en konsert for Studvest; Casiokids. Det er som de fleste vet, aldri mobildekning inne på Hulen, og mobiltelefonen min måtte bøte med livet etter lengre tids varme. Men nok om det.

Hulen fyller 40 år i år. Førti fuckings år! Har du ikke vært der enda, foreslår jeg at du flytter. Langt vekk. Peru, eller lignende, slik at du kan leke med Inkaene sine huler. Nord-Europas eldste rockeklubb åpnet 17. mai 1969, og er utvilsomt det mest egenartede, sjarmerende, varme, klamme, stinkende stedet i byn. Bergen bys største og beste studentinstitusjon har vertet mange musikere gjennom sine dager, og nå på tirsdag spilte Casiokids. En infernalsk varm opplevelse. Altså, det er ALLTID varmt på Hulen, men det er SPESIELT varmt under konserter. Da er gjerne Hulen fullspekket med omlag 300 dritafulle studenter, som bare ønsker å danse vekk lesepresset. Og det gjør de. Nesten uansett hvem som spiller. Elektronika eller prog-rock – de danser.

For det er noe med Hulen. Det er alltid god stemning der. Og ganske billig (dog ofte jævlig vassen) øl. Hvorfor det alltid er fett der er vanskelig å si, men kanskje folk blir preget av at de er flere meter inne i Nygårdshøyden. De forvandles om til huleboere og slipper seg helt løs.

Har du enda ikke vært på Hulen, har du strengt tatt ingenting inne på denne bloggen å gjøre. Så enkelt er det.

John Olav Nilsen – Håpet?

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å anmelde platen “For sant til å være godt”, men det kommer et tidspunkt når du innser at det er virkelig ingen vits.

For platen har virkelig BARE fått gode kritikker, stort sett seksere, noen femmere. Da blir en anmeldelse her som å gjenta poenget i en god vits noen andre fortalte, og der alle lo seg skakk. No point.

Da tenkte jeg heller å spørre om noe? Er dette bergensbølgens store øyeblikk? Er dette tsunamibølgen? Er dette øyeblikket der en bergensartist faktisk slår igjennom og blir stor? I Norge?

For selv om vi liker å tro at bergensbølgen er et landsomfattende fenomen, noe det i og for seg er, sliter allikevel artistene med å spille på de store trommene. Vi har band og artister som har mått mye spilletid utenbys, og til dels utenlands, men har noen av disse virkelig tatt steget opp blant de største artistene i norsk musikkhistorie og selger plater i bøtter og spann? Utvilsomt ikke.

Man kan alltid spørre seg om det at det kommer så mange band fra Bergen, gjør det vanskeligere å slå igjennom. Det er en annen diskusjon, men jeg ser på Nilsen og k0mpani som byens sjanse til å klatre opp på toppen, bli der en stund, sparke ned alt østlending- og trønderpakket som alt er der, for så å by resten av byen opp på dans i det høye huset.

Jeg tror OG håper John Olav Nilsen & Gjengen er kommet for å bli et av moderne tids største norske band. Og forbli det. Lenge.

Vær kjapp!

I dag er det som alle vet valgdag. Det er også Brann – Viking, og plateslipp for John Olav Nilsen & Gjengens debutalbum. Av disse tre tingene, er det kanskje to ting som er mest relevant for denne bloggen.

Valget og platen.

Jeg vil oppfordre alle til å kjøpe John Olavs album, samt bruke stemmeretten sin. Men vær kjapp. Dersom borgerlig flertall med Frp som spielführer, skal du bare se at det blir noe av det siste som utgis av musikk i Norge.

Det jeg frykter er at Frp kommer til å brenne ned alle platesjapper i landet, fange og gasse ned alle musikerne og innføre forbud mot instrumenter.

Vær kjapp, min venn. Kjøp en CD. I morgen kan det være for sent!

Personlig brukerguide

Jeg tenkte jeg skulle sette opp en liste over artister og band jeg mener er nevneverdige av forskjellige grunner. Listen er høyst subjektiv, om noen er utelatt, er det fordi jeg ikke fant dem for god fisk. (Men for all del, de er sikkert flinke de.) Trykk på navnene for å komme til bandenes myspace-sider.

John Olav Nilsen & Gjengen
Høyaktuelle med plateslipp mandag førstkommende. Et album som har høstet masse gode kritikker, og et album jeg kommer til å ta for meg når jeg får tak i det.

Datarock
Rødt har alltid vært fargen i Bergen by, og Datarocks andrealbum Red er fantasisk. Musikken egner seg godt til fest, og å se dem live er fest. Frontfigur Fredrik Saroea er en legende.

Fjorden Baby!
Fjorden var kanskje det første bandet som ble en del av den siste Bergensbølgen med sin kav bergenske Karoline. Sinnsyke tekster, skitne melodier.

Sulphur
Det er tid for propaganda! Og death metal! Min fetter er vokalist i dette beinharde metalbandet, som synger både på engelsk og norsk. Growling på bergensk er sjelden kost.

The New Wine
Dette bandet vant Eggstock-festivalen 2008, en festival hvor jeg selv deltok med mitt band (ikke spør hvordan det gikk.) Spiller masse konserter i innland og utland. Fantastisk samspill og deilig harmoni.

Forza
Vant Oppdrag Demo i BA i fjor og får derfor spille inn plate. Ikke et minutt for tidlig. Trolig det mest internasjonale bandet i Bergen. Tango, rap og sigøynermusikk. A-fucking-mazing!

Matias Tellez
Vant fjorårets Urørt-konkurranse med en av byens mest fengende sanger; Brand New Kicks. Den blide chileneren er ikke som andre bergensartister. Han skal nemlig straks ut på sin andre(!) Japan-turné.

Razika
Byens beste jenteband! Razika har alt fra desperate reggea-kjærlighetssanger til dansbare indiepop-sanger. Jentene har nettopp spilt i Berlin, og har blant annet varmet opp for Ida Maria.

Kakkmaddafakka
Bandet med det beste navnet, det beste liveshowet. Kakkmaddafakka er egentlig bare fem stykk i bandet, men kan bli et tosifret antall musikere på scenen. Får gamle mennesker til å danse på bord.

Limstift
Vant årets Eggstock-festival. Kanskje det eneste nevneverdige prog-psykedeliske bandet i byen? Kanskje den tighteste ungdomstrommeslageren i byen? Synger på kaaaaaav bergensk og litt til.

MURO
Ny era for propaganda. Bandet jeg spiller i. Vær grei å sjekk det ut… VÆR SÅ SNIIIIILL!!!!

Casiokids
Musikkmagazinet NME kalte dem “the best thing to come out of Norway since black metal.” Electropop og skyggeteater. Siddiser tror de synger på bergensk, bergensere tror de synger på rogalandsk. Spilte barnehageturné i 2006.

Skal vi starte band?

Ja, skal vi? Selve grunnlaget for et band.Det er derfor ikke utenkelig at ordene “Skal vi starte band?”, i en eller annen form, har strømmet fra mange sett med lepper. Når det er mange fra samme by som søker lykke i musikken skulle man tro at det ville være vanskeligere å slå gjennom. Og til en viss grad kan det nok virke slik. Men samtidig, de bandene fra Bergen som slår gjennom, markerer seg veldig.

En av grunnene til at bergensmusikken oppnår ekstreme mengder oppmerksomhet, er at det er mange band i Bergen. Jævlig mange.

Man trenger ikke gå lengre tilbake enn til begynnelsen av året, under Urørt-finalen. Ti finalister. Syv av dem fra, eller med medlemmer fra Bergen. Navn som Fjorden Baby!, Lars Vaular og John Olav Nilsen & Gjengen har alle vært på festivaler og radio i år. Mange band, mange musikere, enda flere muligheter og enda bedre samspill.

Når alle spiller med alle, lærer man hverandre å kjenne, man utvikler en ekstremt nærhet og kjemi. Som Fredrik fra Casiokids så pent sa det, når jeg intervjuet ham tidigere i uken (skrytepave); Det er et incestuøst forhold mellom bandene. Det er utrolig merkbart hvordan musikerne fra det intime bergensmiljøet, som spiller rundt, utvikler et god samspill og en god stemning. Lyden, lyden er særegen. Ofte bråkete, rotete, sleeeten, men samtidig strøken. Du vet når du hører på bergensmusikk.

Én blogg, én by, én bølge, ett Bergen.

Mye kan sies Bergen. Regn, Brann, store snakketøy, regn, fjell, Bryggen, fisk, regn og atter en gang piskende regn fra alle verdens kanter og himmelretninger. Men det er ikke dette denne bloggen skal handle om. I løpet av en periode på to uker (kanskje lengre, hvem vet?) kommer jeg til å ta for meg flere sider ved et av de mest markante audielle strømmene i verdens vakreste land. Musikk fra Bergen.

Bergensbølgen…

Et ord som har i aller høyeste grad har blitt voldtatt av overivrige musikkjournalister som hører tilløp til en C-akkord fra Bergen By. En Bergensbølge her og en Bergensbølge der. I aller høyeste grad et oppbrukt ord. Men det er jo en grunn til at folket henger seg opp i det. Musikken fra Bergen er god. Det er kunst. Det er egenartet. Det er skarring, og det er, ja, ehm, musikk.

De kommende 14 dagene-ish skal jeg ta for meg musikk fra byen, “som tross paraplyen, har solskinn og sommer i fleng (Bergen Munnspillorkester).”

Stay tuned!